Så lenge du kjemper - Visdomsord

 

Klikk på bildet for å gjøre det større

Vilje/viljestyrke kan være et tveegget sverd. En sterk vilje er fint å ha, men om man har for mye eller bruker den for ensidig, eller ubalansert kan man noen ganger skade seg selv. 

 

For eksempel kan viljen overkjøre intuisjonen sånn at man ikke får med seg subtile verdifulle hint fra ens "høyere selv". Eller man kan med sin bulldoserkraft kjøre så voldsomt på at man ikke hører kroppens røst som insisterer på at den behøver hvile for å lade seg opp så den ikke bli syk eller skadet.

 

Om man har kommet inn på et spor der man ikke er så bevisst i kroppen sin og hele tiden går på viljen sånn at det har blitt en ubevisst vane, da er man i det jeg kaller "kamp-modus". Og om du vet bare det minste om attraksjonsloven, da vet du at så lenge du kjemper så vil det være kamp.

 

Binyrene dine vil da produsere adrenalin og cortisol (stresshormon) som om det er krisetilstand døgnet rundt. Og til slutt blir de helt utkjørt og slutter å virke ordentlig, det er dette som skjer når man blir utbrent, da blir det null energi i kroppen.

 

Ville du ikke ønske at livet ikke var en kamp, men i stedet oppleve at verden er et vennlig sted der du kan nyte livet og uanstrengt dra til deg det du ønsker? En del mennesker behøver å gire ned (växla ner) litt sånn at livskraften i stedet for å bli strypt kan strømme fritt.

 

En god idè er å venne seg til å fokusere bevisstheten i hjertet og i resten av kroppen flere ganger om dagen for å registrere hva som foregår. Å stille seg om fra kjempe-modus til å la universet "work its Magic for you" begynner med en beslutning, at du bestemmer deg for det.