Klikk for större bilde
Jeg har lest om, og hört om, mange forskjellige såkalte opplyste mestere som sier (eller sies) å ha blitt opplyst gjennom en spesiell praksis. Kanskje det. Men det slår meg at de gir forskjellige oppskrifter (recept) på hvordan andre skal oppnå den samme ettertraktede tilstanden av visdom og fred.
Det kan godt väre at spesielle forhold gjör det lettere å bli "enlightened", men er det optimalt om disiplene streber etter sin egen opplysning med mesterens metode......?
Kanskje er det sånn at hver enkelt mester har blitt opplyst spontant - uten noen som helst sammenheng med det han (eller hun) har gjort eller ikke gjort? Om personen har meditert i årevis vil det jo se ut som det var meditasjonen som gav resultatet. Eller yogaövelsene. Eller karmayogaen. Eller chigongen. Eller tjening av andre. Eller tantrasexen. Eller fravär(frånvaro) av sex osv. Så de lärer kanskje disiplene sine samme praksis, eller disiplene ser hva mesteren gjör og hermer.
Jeg tror kanskje at det å blåse i åndelighet og glemme konseptet om englightenment, og istedet fölge sitt hjerte og gjöre det man har lyst til kan väre like bra.(Forutsatt at man har et åpent fungerende hjerte,(se innlegget om heartwall) for da ledes man gjennom sin inspriasjon og intuisjon av de delene av en selv som har mer oversikt og som ikke er farget av mental stöy, og man blir avslappet i kropp og sinn.
